Juss, teknologi og kreativitet har tatt Beate Nilsen i flere ulike retninger. Først da hun begynte å studere Digital Forensics and Incident Response ved Noroff, oppdaget hun at interessene ikke nødvendigvis konkurrerte med hverandre. I dag ønsker hun å jobbe i skjæringspunktet mellom teknologi, etterforskning og regelverk.
Beate Nilsens vei til Digital Forensics and Incident Response har ikke vært rett frem. Men kanskje har den heller ikke vært så tilfeldig som hun lenge trodde.
Interessen for teknologi startet tidlig. Hun vokste opp med datamaskiner, spilte mye videospill og ble nysgjerrig når noe sluttet å fungere. Virus og ødelagte datamaskiner ble problemer som måtte løses.
Etter hvert tok livet henne i en annen retning. Hun studerte Law and Business ved Riga Graduate School of Law, og teknologien havnet mer i bakgrunnen.
Da hun senere flyttet til Norge, begynte den gamle interessen gradvis å dukke opp igjen.
Først gjennom webutvikling, nesten ved en tilfeldighet.
– En venn spurte om jeg kunne lage en nettside. Det kunne jeg ikke. Men i stedet for å si det, tenkte jeg tydeligvis: vel, jeg kan jo lære meg det.
Så det gjorde hun.
Fant kombinasjonen hun lette etter
Da Beate senere oppdaget bachelorstudiet i Digital Forensics ved Noroff, var reaksjonen umiddelbar.
– Jeg husker at jeg leste om studiet og ble interessert nesten med én gang. Jeg tenkte: Vent litt, finnes dette?
For her møttes flere av interessene hennes. Teknologi, sikkerhet, etterforskning og digitale bevis var sentrale deler av fagområdet, samtidig som det fantes en tydelig kobling til bakgrunnen hennes innen juss.
Det var viktig. Etter å ha flyttet til Norge hadde hun opplevd det som vanskelig å se hvordan hun kunne bygge videre på jussutdanningen, blant annet fordi norskkunnskapene på det tidspunktet gjorde det krevende å fortsette i samme retning.
Digital Forensics åpnet en annen mulighet.
– Jeg trengte ikke å gi opp én del av meg selv for å satse på en annen. Når jeg ser tilbake på det nå, trodde jeg kanskje at jeg skiftet retning, men egentlig fant jeg tilbake til noe som alltid hadde vært der.
Detektivarbeid med digitale spor
Gjennom studiet ble Beate særlig fascinert av den etterforskende delen av digital forensics.
Hun trekker frem fag innen nettverk, digital etterforskning og avansert enhetsanalyse som spesielt interessante. Her handler det ikke bare om å forstå teknologien, men om å finne ut hva som faktisk har skjedd.
– Jeg ville forklart digital forensics som detektivarbeid, litt som Sherlock Holmes, bare med datamaskiner og telefoner i stedet for fingeravtrykk og åsteder.
En enkelt enhet kan inneholde enorme mengder informasjon: filer, meldinger, posisjonsdata, tidsstempler, databaser og slettet innhold. Utfordringen ligger i å finne det som faktisk er relevant, og forstå hvordan de ulike sporene henger sammen.
– Du kan finne noe veldig lite som virker helt ubetydelig alene. Så finner du en annen opplysning som plutselig setter det i sammenheng, og da tenker du: Aha, nå gir dette mening.
Et prosjekt hun husker spesielt godt, var en undersøkelse av Android-versjonen av Uber-appen. Ved hjelp av virtuelle Android-enheter undersøkte hun hvilke digitale spor appen etterlot seg, blant annet databaser, brukeropplysninger, søk og posisjonsdata.
Prosjektet gikk ikke helt som forventet, og nettopp derfor ble det lærerikt.
– Jeg måtte slutte å tenke på hva som burde ha skjedd, og faktisk undersøke hva som hadde skjedd. Virkelige undersøkelser kommer ikke til å gi deg akkurat de bevisene du forventer å finne.
Studerte mellom jobb, familieliv og klesvask
Beate gjennomførte bachelorgraden på nett mens hun bodde i Bergen. Samtidig hadde hun både jobb, barn og en hverdag som skulle gå rundt.
På spørsmål om hvordan studiehverdagen så ut, kommer svaret raskt:
– Kaotisk.
Studiene måtte tilpasses livet rundt. Noen ganger jobbet hun med skolearbeid på dagtid, andre ganger om kvelden eller etter at resten av familien hadde lagt seg.
– I pausene mellom forelesningene kunne jeg løpe ned til vaskerommet, ta klærne ut av vaskemaskinen, legge dem i tørketrommelen og løpe opp igjen. Det handlet hele tiden om å bruke den tiden jeg hadde.
Fleksibiliteten ved nettstudiene ble derfor avgjørende. Beate hadde allerede etablert livet sitt i Bergen og kunne ikke bare flytte for å studere.
Samtidig opplevde hun at Digital Forensics egnet seg godt på nett. Mye av arbeidet foregikk allerede på en datamaskin, med blant annet analyseverktøy, virtuelle miljøer, databaser og nettverk.
Hun satte spesielt pris på de praktiske oppgavene.
– Jeg lærer mye bedre når jeg faktisk kan gjøre noe med det jeg lærer. Gi meg et problem og be meg finne ut av det, så er jeg mye mer fornøyd.
Å kombinere studier, jobb og familieliv lærte henne samtidig noe om forventninger – og om at ikke alt trenger å være perfekt hele tiden.
– Alt nytt er vanskelig i begynnelsen, så du må velge hva som skal være vanskelig. Å studere samtidig som du har barn og jobb er vanskelig. Men det er også vanskelig å bli stående fast fordi du er redd for å gjøre noe krevende. Så du må velge ditt vanskelige.
Da juss og teknologi møttes
Mot slutten av studiet fikk Beate muligheten til å delta i et prosjekt mellom Noroff og Swipload AS. Prosjektet handlet om NIS2 og hvordan kravene i det europeiske cybersikkerhetsregelverket kunne håndteres hos en leverandør av transportstyringssystemer.
Beate jobbet blant annet med regulatoriske analyser, risiko- og sårbarhetsvurderinger, retningslinjer og dokumentasjon knyttet til styring og sikkerhet.
Plutselig ble den tidligere utdanningen hennes relevant igjen.
– Jeg hadde lenge sett på Law and Business og Digital Forensics som to separate utdanninger. I dette prosjektet brukte jeg begge. Det var nok en av de første gangene jeg tenkte: Kanskje den litt tilfeldige utdanningsbakgrunnen min egentlig ikke er så tilfeldig.
Prosjektet vekket også interessen for compliance – arbeidet med å sikre at virksomheter faktisk etterlever lover, regler og krav.
Det er nettopp området mellom det tekniske og det juridiske hun synes er mest interessant.
– Å lese regelverket er bare begynnelsen. Noen må deretter finne ut hva det faktisk betyr for virksomheten. Hvilke risikoer har vi? Hvilke tiltak finnes allerede? Hva mangler? Og stemmer det som står i dokumentene med det som faktisk skjer?
For Beate ble det en viktig erkjennelse.
– Jeg begynte å forstå at jeg kanskje ikke trenger å velge mellom juss og teknologi. Det finnes karrierer der akkurat den kombinasjonen er hele poenget.
Samler trådene
I dag er arbeidshverdagen hennes minst like sammensatt som utdanningsbakgrunnen.
Hun arbeider som maler, samtidig som hun driver med webutvikling og IT-konsulentarbeid. Hun jobber også med ISO-implementering, dokumentasjon og utvikling av systemer og prosesser.
Ved første øyekast kan fagområdene virke svært forskjellige. Beate ser likevel en tydelig fellesnevner.
– Jeg liker å skape ting, og jeg liker å løse problemer. Kanskje den røde tråden bare er at jeg ser på ting og tenker: OK, hvordan fikser jeg dette?
Neste steg blir en mastergrad i Economic Crime ved University of Portsmouth. Her ønsker hun å fordype seg videre i blant annet økonomisk kriminalitet, svindel, hvitvasking, compliance og etterforskning.
For henne føles heller ikke dette som enda et retningsskifte.
– Law and Business ga meg én del. Digital Forensics ga meg den tekniske og etterforskende delen. Gjennom NIS2-prosjektet ble jeg mer interessert i cybersikkerhet, risiko og compliance. Nå føles det mer som om jeg endelig samler alle de forskjellige retningene.
Studiene ved Noroff har også endret hvordan hun ser på sin egen karriere. Tidligere trodde hun at hun på et tidspunkt måtte velge mellom juss og IT. Nå er det nettopp områdene mellom fagfeltene hun ønsker å utforske videre – blant annet compliance, økonomisk kriminalitet, digital risiko og etterforskning.
En helt fastlagt tiårsplan har hun likevel ikke.
Det passer kanskje ganske godt for en person som har funnet flere av sine viktigste interesser ved å være nysgjerrig nok til å prøve noe hun ikke kunne fra før.
Det nyeste prosjektet er cello, etter at ett av barna hennes begynte å spille.
– Jeg er foreløpig mye bedre på Digital Forensics enn på cello, for å si det sånn.