NHOs årlige kompetansebarometer kartlegger kompetansebehovet blant norske bedrifter. Fjorårets undersøkelse, som nylig ble presentert, viser at 48 prosent av bedriftene oppgir å ha udekket behov for IKT-kompetanse. Ni prosent av dem oppgir at de har et stort udekket behov.
- Det er alvorlig at kompetansemangelen er stor fordi IKT-kompetanse er en nøkkelfaktor for verdiskapning, omstilling og konkurransekraft. Vi må derfor forsterke innsatsen rundt IKT-kompetanse i hele bredden, sier Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO.
NHO er Norges største fellesskap av bedrifter. De består av 30.000 medlemsbedrifter, med tilsammen over 590.000 årsverk.
Hauglie forteller at det er viktig med digital kompetanse i alle fagområder.
- Det gjelder både å kunne kommunisere og samarbeide på digitale plattformer, digital sikkerhet, robotikk, automatisering, kunstig intelligens, med mer. Flere av kompetansene som etterspørres av bedriftene, er egentlig ikke IKT-ekspertkompetanse, men mer å regne som digitale basiskunnskaper fremover, sier hun.
Tapt verdiskapning og færre arbeidsplasser
Hauglie forteller at konsekvensen av det udekkede behovet for kompetanse i norsk næringsliv er alvorlige.
- Konsekvensene er tapte kunder eller markedsandeler, skrinlagte eller utsatte utvidelser i bedriftene, eller også redusert virksomhet. Vi snakker med andre ord om tapt verdiskaping, færre arbeidsplasser og også tapte skatteinntekter til fellesskapet, sier hun.
Hun mener dette kompetansegapet i norsk næringsliv må få føre til endringer i utdanningssystemet vårt.
- Samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og bedriftene må derfor bli bedre, og utdanningene må bli mer praksisnære og arbeidslivsrelevante.
Ønsker å bygge kompetanse internt
Flertallet av bedriftene med udekket kompetansebehov i Norge ser for seg å dekke kompetansegapet ved å heve kompetansen til dagens ansatte. Hauglie mener det ar avgjørende med gode etter- og videreutdanningstilbud for å gjøre det lettere for mennesker å lære nye ting.
- Vi må sørge for at etter- og videreutdanning og livslang læring blir mye enklere for folk flest. Utdanningssystemet må tilpasses slik at kompetansepåfyll mens man står i jobb, blir den nye normalen. Dette innebærer ikke bare faktiske systemtilpasninger, men også en mental endring i hvordan vi tenker rundt utdanning og kompetanse. Med den utstrakte digitaliseringen vi nå har i utdanningssektoren, har vi et veldig godt utgangspunkt for å tenke nytt. Flere fleksible, digitale og modulbaserte tilbud er avgjørende. Mangelen på folk med fagskoleutdanning er særlig stor, og dette er derfor en sektor NHO er opptatt av må vokse fremover. Flere må få tilbud om og ønske seg til en utdanning på fagskole, sier Hauglie.
Tar utfordringen
Lars Erik Torjussen, administrerende direktør i Noroff, er enig med Hauglie, og forteller om hvordan Noroff forsøker å tilpasse utdanningstilbudet for å møte samfunnets behov.
- Vår rolle er å levere relevante høyskoleutdanninger, fagskoleutdanninger og kortere kurs innen teknologi og digitale medier. Vi er opptatt av å utvikle studietilbud gjennom god dialog med næringslivet, og vi kommer fortløpende med nye tilbud for å møte behovet i markedet. Vi har for eksempel nylig lansert to nye fagskoleutdanninger, «Data analyst» og «Backend-utvikling», som begge kan tas på deltid, sier Torjussen.
Gjennom Noroff Accelerate tilbys også korte og fleksible kompetansehevingstilbud.
- Vi kommer til å videreutvikle Accelerate-tilbudet, med kortere kompetanseprogram innenfor teknologi og digitale medier. Vi utvikler også egne kurs etter forespørsel fra næringslivet, sier Torjussen.
Et godt eksempel er Scania, der Accelerate sammen med Experis Academy, omskolerte fabrikkarbeidere til IT-utviklere i løpet av tre måneder. I skrivende stund omskoleres en ny gruppe Scania-ansatte til IT-jobber i samme selskap.
- Det er meningsfylt å se hvordan mennesker kan utvikle seg og få nye muligheter i arbeidslivet, samtidig som vi kan hjelpe bedrifter med dekke sitt kompetansebehov.
